mammaoglillemor

Hei og hopp hvor fort tiden går. Lillejenta vår har allerede tippet over 2 mnd! Jeg er ingen nybakt mamma eller i barsel lenger.

I over 2 mnd har vi vært en familie på 4. Vi holder fortsatt på å bli kjent med hverandre, både på godt og vondt. Vi lærer stadig noe nytt, vi oppdager stadig nye ting med lillesøster.  Det er selvfølgelig jeg som har mest med Kaja å gjøre. Og da jeg som kjenner henne best. Men du kan tro pappaen var stolt da han fikk henne til å le.

Siden sist:
1:  Kaja ligger mye på gulvet. Hun har oppdaget lekene som henger rundt henne. Og hun søker mot tv og lys. 2: Ull - det er blitt kaldt ute. Vi har tatt i bruk ullklær. 3: Sol - den siste mnd har vi hatt knallvær. 4: Hele familien har vært snørrete, liten som stor. Heldigvis er vi vikinger som står han av. 5: Kaja og jeg er stort sett mye på farten. En av tingene vi er med på er babysang. 6: Denne mnd begynte vi med nr2 bleier. 7: Smilie-babyen vår som er blitt så flink til å "prate" og hun ler. Hun kjenner igjen ansikter og stemmer. 

Spent på hvordan ting har forandret seg til neste måned. Da er det også tid for 3 mnd kontroll og sprøyter hos helsesøster.

Dette med barsel og mammaperm kan være nokså tungt. Ikke bare rent fysisk, men også psykisk. Man føler man lever i ei babyboble, mens resten av verden går faktisk videre. Den stopper ikke opp selv om du har en ekstra tung dag eller er trøtt.Til og med din kjære har et liv utenom husets fire vegger. Noe som kan irritere meg grønn til tider. For man blir automtisk "låst" til babyen. Der du er, er ikke babyen langt unna. Mens din kjære er på jobb, ute med venner og ellers på farten, blir du sittende mye hjemme. Og det er helt greit, sånn egentlig. Men jeg kjenner en grønn følelse på hvorfor ikke mannfolkene er mer knyttet til hjemme enn slik som det er. Mens din hverdag dreier seg om trilleturer, bleier og amming - lever resten av familien nesten som normalt. Storesøster foretrekker heller å dra på overnatting i campingvogna sammen med pappaen, enn å være hjemme sammen med mamma. Å det forstår jeg. For mamma er ofte opptatt med lillesøster. I dag sa Thea at hun gledet seg til Kaja kunne gå, for da kunne også vi være med på tur. Å det er jeg enig med henne i. 

Jeg går hele dagen å tenker på hva jeg kan skrive om, og noen ganger dukker det opp gode temaer som jeg har lyst til å dele - men som dere vet er jeg i en evig babybobble for tiden. Så absolutt alt går i glemmeboka. Jeg har så mye jeg har lyst til å gjøre. Men lite blir egentlig gjort. Heller gidder jeg ikke å sette så store krav til meg selv. For da blir jeg så sinnsykt skuffet av meg selv.

Dagene her i huset på toppen flyter av sted. De består av amming, mye trilling og den evige jakten på en fornøyd baby. Vi er snart i mål på å komme oss inn i en slags rutine, og dermed mere tid for oss selv på kvelden. Må si det nesten har vært et lite slag i tryne med dette å plutselig ikke ha kveldsro. En stund ble jeg nesten desperat etter en stille stund for meg selv på kvelden.

I dag har jeg blitt satt på prøve igjen. Tony jobber som sagt døgnturnus, og dermed er jeg mye alene med jentene. Og Onsdager er virkelig den store "på farten" dagen. Først legenbesøk ( 6 ukerskontroll på meg), så tur med Mia, babysang og lunsj med flotte mammaer ooog til slutt - turning på snuppa. Men alt går.  Jeg er vell ikke den første mammaen som har hatt baby på armen mens man prøver å hjelpe storesøster med å slå kråke. Kaja får i hvert fall være med på mye rart. Å når man til og med sovner på armen midt i turninga, da har man det ikke så aller værst.

Nå skal jeg drikke opp te`n min mens den ennå er varm og nyte stillheten i huset. Ha en flott kveld♥

Stol aldri på ei mamma i permisjon, var det ei som sa til meg. Vi mødre i permisjon er vist en egen rase. Vi har tydeligvis et rykte på oss. Å ikke alt i det ryktet er så fint.

Som f.eks " en mamma i permisjon kommer alltid for sent. Det er faktisk noe i det. Jeg har alltid vært tidlig ute, uansett. Og nå som vår hverdag er satt helt på hodet, kommer vi enten akkurat eller litt for sent til avtaler. Plutselig har jeg ikke bare meg selv å tenke på når man skal noen steder. Å tusen ting man skal huske på å ta med.

Ei mamma i permisjon tror hun har forkjørsrett med barnevogna uansett. Dette var noe jeg irriterte meg over for litt siden. Mødre som enten tok hele fortauet å nektet å vike, eller svære barnevogner som stod i veien inne på butikken. Nå er jeg blitt en av dem ( nesten så jeg ikke tørr å innrømme det). Jeg baner meg vei med vogna å forventer at alle skal vike for meg. Grusomt!

Kjøpesentre-mammaer! Kryss i taket, en av disse ville jeg ikke bli. De som henger på sentret fra morgen til kveld under hele permisjonen. Tragisk nok finnes det mange av dem. 

Bedrevitende. Disse finnes overalt. Om du er medlem av et terminforum på nett av et eller annet slag - der finner du som regel veldig mange. De kan alt, har opplevd alt og er mester i barneoppdragelse. 

Og når man er inne på terminforum - du som ikke ha en unge som verken sover hele natten, ikke tar smokk eller sover av seg selv - du leser deg grønn av alle dem som oppdaterer om hvor sabla perfekte ungene er. Ja, jeg blir sjalu! 

Mødre i permisjon går gjerne flokkvis. Man triller som regel en gjeng sammen. Og du, stakkars deg om du prøver å komme forbi disse mødrene når de triller bortover veien. Her må det bare vikes for alt som er.

Men sånn ellers har vi som er i permisjon ganske så fint. Thea spør titt og ofte om ikke jeg skal på jobb snart.  Jeg har en jobb å gjøre hjemme først - nemlig være med på å forme lille Kajamor♥

Hvilken type mamma er/var du i permisjonen?

Søskenlik? Tørr du gjette hvem som er hvem?

Mange får bakoversveis da dem ser ned i vogna å ser på lille Kaja - tro kopi av storesøster er en helt vanlig setning. Tro kopi? Tjaa, kanskje - men lille Kaja er en helt annen baby enn storesøster. Eller er det bare vi som er roligere, og da blir babyen automastisk roligere. Det obligatoriske spørsmålet etter man har fått et barn er " hvordan går det?".  Da vi fikk Thea pyntet jeg på svaret å sa det gikk fint. Skulle jeg si " nei ikke så bra. Jeg gråter, babyen gråter - hun vil ikke sove, ikke spise rett osv. 

Nei, ingen forventer å høre et slikt svar. Nå er det andre boller.  Jeg pynter ikke på svaret, men sier " egentlig skulle alle foreldre ha blitt tobarnsforeldre med en gang. Alt er så mye enklere med nr 2. Hvorfor sa ikke noen det til meg før? Det er veldig deilig at vi som foreldre har mye mer kontroll på situasjonen nå enn den gang for 4 år siden. Og det er tydelig at Kaja også merker. 

Hva er din erfaring med å få barn nr 2?

Hei & Hopp! God morgen fra huset på toppen. I dag er det duket for den aller første kontrollen for Kaja. En litt forsinket 6 ukerskontroll. For lillesøster er 8 uker i dag ♥

Ha en flott dag alle sammen!

Om dagene skal gå like fort som dem gjør nå - kommer jeg til å ende opp som bestemor før jeg er ferdig med å blunke. Herligheten, vår lillebaby er blitt 7 uker! Tiden i permisjon er ikke til å tulle bort, for dette går fort. Dagene mine til nå har blitt brukt til å trille tur, kafe med venner og kollegaer, babysang og tid på sofaen. Kjenner at det knirrer i lilletåa når det blir dårlig vær,å vi blir nødt til å være inne. Jeg er overhode ikke skapt til å sitte inne. Heldigvis har vi en baby som sover best i fart. Ikke i bokstavlig forstand. Sover som en stein både i vogna, i bilstolen og ellers der hun blir finner det behagelig. Vi har til *bank i bordet* ikke hatt ei eneste våken natt, og heldigvis for det. 

Nå øver vi oss på rutiner.Kaja er nemlig litt for godt vant med vugging, så derfor må det nok vugges i søvn. Men når hun sovner, da sover hun i egen seng på rommet sitt. Det er deilig når man plutselig får alenetid på kveldene igjen. 

Så ofte som jeg kan kommer jeg til å blogge. Men først og fremt blir tiden og oppmerksomheten rettet mot alt det livet mitt her og nå. Jeg er fortsatt super aktiv på instagram, så om du ikke følger livet vårt der, så gjør det . Du finner oss på Mammabunes. Og så vil jeg si tusen takk til dere mange hundre som er innom her hver dag å ikke finner noe nytt. 

En 3 dagers fest er over. Bare 1 år til neste gang. Hovedgjesten eller sjefen er godt fornøyd. Barnebursdagen alla prinsessebursdagen på lørdagen var høydepunktet. 11 små prinser og prinsesser spiste muffins, drakk brus og spiste godterispyd til den store gullmedalje. Og lillsøster sov som ei stein igjennom all bråket. 

Dette med bursdag har Thea vært opptatt av i lengre tid. Og da vi endelig hadde lagd ferdig invitasjonene, og skulle levere dem ut  - kom det fra Thea da hun skulle gi en ut en invitasjon " æ har en menstruasjon tell dæ. Du må kom i min bursdag"

Invitasjon eller menstruasjon eller vell nesten det samme, er det ikke? 

Nå er siste gjestene dratt. Mo, Tina og onkel har vært her i helga for assistanse under bursdagen. Så nå blir det avslapping i sofaen mens vi venter på at graderen skal stige ute. Det skal vist blir full sommer i nord igjen ,25 grader. Kanskje vi må dra på tur med den nye campingvogna vår da.

Ha en fin søndag alle sammen!

Man vipper, bysser og traller - min lille sovebaby har forandret seg til et lite minimonster når det kommer til soving. Hun har tydeligvis sovet i fra seg de første ukene av sitt liv, så nå er ikke det så viktig lenger. Hun sover så lenge det er bevegelse. Og en gang i skuddåret sovner hun av seg selv, stille og rolig i sin egen seng. Nevnet jeg at det har skjedd 3 ganger bare? Så bortsett fra at jeg stort sett aldri har armer eller bein ledig, for de vipper eller bysser - så har vi det fint. Heldigvis sover hun hele natta, så da får man slappe av.

Endelig helg - og vi skal bruke lørdagen på barnebursdag. 11 unger i alderen 2 til 5 år skal ramponere huset. Flott. Thea gleder seg om en liten unge. Hun har ikke snakket om noe annet i det siste.

God helg!

Vi lister oss så stilt på tå for vi skal vekke Thea. Hun har bursdag i dag. Å som et annet barn på 4 år har hun ikke snakket om noe annet i det siste. Dagen er rimelig godt planglagt. Selv om pappaen er på jobb, og det er bare oss jentene i dag. Det var lenge klart at hun skulle jo selvfølgelig  ha frokost på senga. MED PAKKER. Så da måtte mor sette på vekkeklokka å stå opp å fikse frokost til divaen i andre etasje. To trøtte foreldre sang bursdagssang for full hals inne på prinsesserommet. 

Nå er 4åringen kommet seg i barnehagen med rosa glitterkjole og rosa glittersko. Hun kunne ikk ordne håret for da ville ikke bursdagskrona sitte godt nok på. I morgen blir det feiring med hele familien. Du kan tro det er ei som gleder seg stort.

Lurer du på hva hun fikk i pakkene? Jo, hu fikk turndrakt og turnsko, og ei skrivebok med lås. Rart hvordan ønskene forandrer seg. Syns ikke det er så lenge siden hun fikk Drømmehagenfilm i bursdagsgave.