Det var på samme måte i dag morges. Gråt med en gang jeg nevnet at nå var det straks tid for barnehagen. Hun gråt hele veien til barnehagen, inn i barnehagen. Gråt nesten uten stopp. Jeg satte henne med frokostbordet, tenkte hun skulle få spise knekkebrødene hun hadde med ( et desperat forsøk på å få henne til å glemme å gråte). Men nei, Thea gråter. Jeg kjenner klumpen i halsen, og jeg kjemper inni meg for å holde gråten tilbake. Heldigvis er Tony med denne gangen, og kan ta seg av praten.
Vi blir enig med personalet at vi må bare gå. For Thea pleier å stoppe å gråte etter vi har gått. Jeg må ut fra barnehagen. Tårerene har kommet for langt ut, og triller nedover kinnene. Mens jeg er gått ut, har Tony avtalt et lite møte med personalet når vi henter Thea igjen.
I bilen gråter vi en skvett begge to. For det er helt forferdelig å gå fra Thea når hun gråter slik som hun gjør. Hun har aldri gjort dette før. Vi snakker om alternativer som å bytte til en mindre barnehage eller at Thea og jeg flytter hjem igjen, slik at Thea får gå i den gamle barnehagen sin igjen.
Når vi kommer hjem, hiver jeg jeg meg på telefonen for å ringe å høre hvordan det går. Da er Thea i full gang med lek, og har ikke grått siden vi gikk. Mamma og pappa hjertet slår et ekstra glad slag!

Ved hentetid setter vi oss i garderoben sammen med lederen av barnehagen. Hun forteller litt om hvordan hun oppfatter Thea, og hvordan hun syns at dagene hennes er i barnehagen. For det ser jo ut som at Thea trives der. Hun er med på alt som skjer, hun synger og klapper i sangstunden, spiser til alle måltider og går på do.
Lederen av barnehagen kommer med ide om at vi/de lager et belønningsskjema for Thea når hun er flink, både når det kommer til gråting ved levering og ellers i barnehagen. Tony og jeg hadde allerede tenkt på den tanken, så klistremerker og klistremerkebok er nå pakket i sekken. Vi begynner med 5 klistremerker. Får hun 5, får hun selv gå på lekebutikken å velge seg en ting hun vil ha.
Det er ikke sånn at jeg håper på at det skal skje et mirakel, og at Thea fra og med i morgen plutselig slutter å gråte pga klistremerker. Men det er en begynnelse i hvertfall.